Åh, konfirmasjonsdagen. Familiefester. Studentpriser. Gullfolierede diplomer. Paparazzi-foreldre. Limo rir til seremonien. Alt for å feire år med hardt arbeid og de spennende tingene som kommer etter videregående.

Vent, hva? Ja, avgangsseremonier på grunnskolen blir mer populære enn noen gang, og feirer elevene like unge som barnehagebarn. Og på skolen min er avslutningen av femte klasse seriøs virksomhet.

Ekte seriøs virksomhet.

Men hvor ung er for ung for en fullverdig avgangsfeiring?

Mens jeg har vært lærer i femte klasse i syv år, var fjoråret mitt første på en privatskole – og det første jeg opplevde en konfirmasjonsseremoni av denne størrelsesorden. Jeg foretrakk mye de timelange dansefestene jeg hadde hatt med elevene mine på den offentlige skolen, som vi gjorde på den siste klassedagen for å feire et flott år sammen.

Dette gjaldt spesielt når noen uker før eksamen i femte klasse fikk jeg en skurrende e-post fra foreldrene.

«Jeg vil gjerne vite om (navn slettet) kommer til å være det eneste barnet som ikke mottar en pris på konfirmasjonsdagen, fordi jeg er kommer til å redde ham fra flauheten og favoriseringen som har blitt vist i hele år, og som ikke vil ha ham på konfirmasjonen.»

Utmerkelser er en del av slutten av året på skolen min og det vanskeligste jeg må gjøre hele året. Velger fem av14 elever som skal kalles før publikum virker som en tøff pause for de ni andre. Det eneste som skiller elevene som får og ikke mottar priser, er en knivskarp forskjell i karakterer. Noen kommer alltid til å bli utelatt og tydelig, foreldrene føler presset.

Jeg valgte å ikke svare på e-posten, vel vitende om at anklagen ble sendt i en tilstand av angst og var ubegrunnet. Den aktuelle gutten ville faktisk motta en pris, ikke på grunn av morens insistering, men fordi hans akademiske prestasjon tilsier det.

På dagen for seremonien ble den eleven og fire andre anerkjent og applaudert og poserte for bilder sammen i nye kjoleklær. Muntlig gratulerte jeg alle elevene – uavhengig av prestasjoner – med et utmerket år og ønsket dem lykke til på de nye skolene deres. Jeg fikk til og med en unnskyldning fra Angry Mom.

Grunnskoleeksamen fortsetter ... og det gjør jeg også

Men når jeg nærmer meg enda et års eksamen, blir jeg urolig. Ikke for å ta bort noe fra min nåværende klasse med fantastiske, fantastiske elever når de forbereder seg på å dra ut til nye skoler, men jeg tror at slike oppstartsfestligheter bør reserveres til slutten av videregående skole og høyskole. Når alt kommer til alt, når du har hatt en limousinetur i en alder av 11, hva annet er det å se frem til? Hvordan topper du det målet for glorifisering i fremtiden, når slikeer utmerkelser allerede mottatt? Er det for mye, for tidlig, eller en prisverdig måte å feire barna våre og deres prestasjoner på?

Jeg vet ikke det rette svaret, men det er på tide for meg å levere inn valgene mine for årets priser. Uansett hvem som blir premiert, er det én ting vi alle skal gjøre dagen før eksamen.

Vi skal danse som om det ikke er noen morgendag.